Det finnes mange forskjellige måter å brenne raku på. De metodene jeg (Anne Kristine Mjelva) bruker mest er raku med glasurer, obvara (baltisk raku), hestehår- og fjær-raku.
Raku med glasurer
Raku med glasurer er en gammel asiatisk brenne-teknikk fra 1600-tallet. Prosessen er arbeidskrevende, men gir spesielle farger, ofte med kobberglans og med markerte krakeleringer. Raku-brenning foregår vanligvis i friluft, da prosessen fører med seg både åpne flammer og røyk. Kort fortalt går teknikken ut på at gjenstanden løftes ut av ovnen når glasuren smelter ved 800-900°C. Den glødende gjenstanden legges i en beholder med sagflis. Flisen tar fyr, deretter legges lokk på beholderen. Det oppstår nå en reduserende brenning som gir glasuren og leiren spesielle farger. Deretter kjøles gjenstanden hurtig ned ved hjelp av vann. De store temperatursvingningene krever at det brukes en spesiell leire. Glasuren vil krakelere grunnet den store temeratur-forskjellen.
Hestehår-/fjær-raku
Her varmer en gjenstanden til ca 900 grader og legger deretter hestehår/fjær på gjenstanden. Hårene/fjæren vil da brenne opp og karbonet som blir igjen, danner et mønster i gjenstanden.
Obvara
Obvra, stammer fra Øst-Europa på ca 1200-tallet. Den er også kalt Baltisk Raku. Teknikken ble brukt for å tette porer i leirgodset slik at det skulle bli «vanntett».
I praksis varmer en gjenstanden opp til ca 900 gr C, dypper den deretter i en blanding av vann, mel, gjær og sukker. Dette gir den unike brun-brente overflaten.
Teknikkene gir mange spennende og uforutsigbare resultater. Det gir unike produkt som er umulig å kopiere, unika.
Raku-keramikk er porøst, og egner seg derfor ikke til matvarer. Det er heller ikke vanntett, så ønsker man å ha vann og blomster i en raku-vase, bør en sette et glass elle skjære til en brusflaske og tre oppi vasen.