Leif Nyland (1968)
Bosatt i Fredrikstad
Master i visuell kunst fra Kunsthøgskolen i Oslo
15. mai - 13. juni 2021 Vi gleder oss til å få Leif Nyland og hans malerier over fjorden. Vi falt for motivene og måten Nyland jobber med flater og lys. I teksten under kan du lese hva kunstneren selv skriver om sine arbeider, og vi syns det var veldig gøy å ta en titt på en av hans inspirasjonskilder, Giorgio Morandi, i sammenheng med Nylands kunst.
Noen ganger tenker jeg at det er som stilleben. Slik som Giorgio Morandi gjorde med sine arbeider. Små forflytninger og forsiktige variasjoner. En centimeter i året, eller en millimeter på tusen år.
Kanskje akkurat slik som «Mannen « beveger seg, som selv på en solskinnsdag kan falle. Men han faller ikke langt. Ikke lenger unna at han fortsatt vil ligge på sitt opphav.
Å fortelle om et landskap en gang er relativt greit, men når det skal forklares kommer helt andre faktorer inn. Hva er det som egentlig identifiserer stedet? Er det bygningene, naturen eller menneskene ...? Kan fraværet fortelle mer? Å vokse opp hvor alt er dedikert en tid, gjør resten av året til et slags vakuum, der det meste blir kulisser. Hele stedet venter. Det er min hverdag fortsatt, ikke å vente, men å forklare det.
Å ta med bygningene er ikke det viktigste, og det er egentlig ikke så viktig med landskapet heller..., men klarer jeg å definere vakuumet, ja så kanskje noe skjer. Men det er ikke gjort i en håndvending. Noen ganger tenker jeg at jeg er i nærheten av noe, men som regel faller det i sammen av for kraftige virkemidler. Steinen stopper liksom ikke. Bare ruller altfor fort gjennom tidligere oppgåtte stier.
Jeg trenger millimeterne på min side, og en liten oppoverbakke. I 50 år har jeg sett bygningene og landskapet, og i mitt halve liv har jeg malt dem. Men jeg trenger mer tid. Mye mer tid. Hadde jeg bodd et hvilket som annet sted, ville motivene vært akkurat de samme. De ville fortsatt vært som et stilleben. Kanskje akkurat slik som Morandi tenkte.